– Sandefjord må løfte blikket

Jo visst er det forståelig at oppmerksomheten vendes innover mot de lokale prosessene ved en kommunesammenslåing. Men bibliotekene må ikke glemme å tenke helhetlig, påpeker fylkesbiblioteksjef Unni Minsås, som oppfordrer det sammenslåtte biblioteket i nye Sandefjord til å løfte blikket og tenke helhetlig utvikling i et regionalt perspektiv.

Reklamer
_DSC0131
– SE OPP: Fylkesbiblioteksjef Unni Minsås (t.v.) og Fylkesbibliotekets rådgiver Vigdis Gjelstad Jakobsen oppfordrer bibliotekene i Sandefjord til å løfte blikket.

Sasbib-bloggen møtte fylkesbiblioteksjef Unni Minsås og rådgiver Vigdis Gjelstad Jakobsen på Fylkesbiblioteket for en prat om de store linjene. I Vestfold er det nye kommunekartet klart, og de bibliotekene som snart vil ligge i samme kommune, er godt i gang med prosesser og samarbeid. Samtidig ser Fylkesbiblioteket fram mot de store landskapsendringene som vil inntreffe når Vestfold og Telemark blir én region fra 2020.

Sterkere bibliotekenheter

Med kommunereformen forsvinner alle de i folketall små kommunene i Vestfold, og med dem også de små, selvstendige bibliotekene.

– Den umiddelbare følgen av kommunereformen er samlet sett et større og sterkere bibliotekmiljø. Det jevner seg ut, sier Minsås.

Vestfold hadde 14 kommuner og 13 folkebibliotek i 2016. Fra 2020 er det bare seks kommuner og seks hovedbibliotek igjen, men alt tyder på at de små bibliotekene vil fortsette som avdelinger eller filialer i de nye kommunene.

Bibliotekene i forkant

– Vi jobber allerede opp mot bibliotekene ut fra den nye kommunestrukturen, forteller Minsås.

For eksempel rådet Fylkesbiblioteket Lardal bibliotek til å gå sammen med Larvik bibliotek allerede i fjor , vel i forkant av kommunesammenslåingen, som trer i kraft fra neste år. Lardal har nå felles biblioteksjef med Larvik.

– De minste bibliotekene sliter med å ansette stabil arbeidskraft, på grunn av små stillingsressurser, og det blir problematisk å holde stabilt åpent, forklarer Minsås.

Også Hof og Holmestrand har fått felles biblioteksjef. Kommunene slår seg sammen fra 2018, med Sande som sannsynlig tredje partner.

Vestfold fra 2020 - Kart fra Fylkesmannen
DE NYE KOMMUNENE: Sånn blir kommunekartet i Vestfold fra 2020. (Kart fra Fylkesmannen i Vestfold.)

Ett bibliotek, fra Re til Tjøme

– Og Tjøme bibliotek har gått inn under Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, med felles sjef. Den nye kommunen Færder skal etter hvert formalisere hvordan de ser for seg biblioteksamarbeidet videre, men alt tyder på at avtalen Nøtterøy har med Tønsberg i dag, opprettholdes. Og da blir Tjøme del av den.

– Og hva med Re?

– Re er også veldig klar, de har begynt å ha felles kommunestyremøter med Tønsberg nå, men de komme ikke inn før i 2020, så der kan de ha litt mer is i magen. Men biblioteksjefene samarbeider tett allerede, forteller Minsås.

Da gjenstår bare Horten, som fortsetter alene, og Svelvik, som har vedtatt å gå til Buskerud og Drammen.

Savner Sandefjord

Som situasjonen var i Sandefjord, Stokke og Andebu, ligger også bibliotekene ellers i fylket i forkant med sammenslåingsprosessene sine. De har selv tatt grep for å styrke samarbeidet innenfor det som blir de nye kommunene.

– Det ligger i bibliotekenes natur å være del av et nettverk og å samarbeide tett. Det gir seg utslag også i denne sammenhengen, sier rådgiver Vigdis Gjelstad Jakobsen.

Unni Minsås peker på at samarbeidet mellom Vestfoldbibliotekene er forsterket, men hun savner Sandefjord. Mens nye Sandefjord har valgt å fortsette med sitt gamle biblioteksystem og konvertere inn bibliotekkatalogene fra Andebu og Stokke, har de andre bibliotekene gått sammen om ny utvikling:

– De har inngått en intensjonsavtale om felles katalog, flytende bokstamme og felles innkjøp, og logistikkoppgaver skal rasjonaliseres. Vi har seks biblioteksjefer med ni bibliotek i ti kommuner, som tenker fram mot nye Vestfold i stedet for isolert i sine nye kommuner, sier Minsås.

Navlebeskuende?

Minsås ser det som en utfordring at omorganisering og krevende interne prosesser i de nye kommunene kan føre til at bibliotekene glemmer å tenke helhetlig.

– Det ligger en fare i at det kan bli for lukket og navlebeskuende innenfor de nye storkommunene, at man blir seg selv nok og ikke ser seg selv som del av helheten i Vestfold.

– Har bibliotekene i Sandefjord blitt for navlebeskuende under sammenslåingsprosessen?

– Ja. Men det er ikke fordi de har valgt det selv, men fordi de er pålagt å følge en prosess som drar så mye ressurser at det ikke lenger er kapasitet til å delta like mye som før, for eksempel på de fellessamlingene vi arrangerer, utdyper Minsås.

Nye lederstrukturer

Ny organisering av bibliotekene gir også nye lederstrukturer, som igjen påvirker hvordan det blir naturlig for Fylkesbiblioteket å jobbe mot og kommunisere med dem. Etter loven skal det kun være én biblioteksjef per kommunalt folkebibliotek. I Vestfold blir det få biblioteksjefer, men langt flere bibliotekavdelinger.

– Selv om det er en selvfølge, sett fra vår side, at biblioteksjefen har ansvar for å informere ned i egen organisasjon, er det fare for at kommunikasjonen blir dårligere, sier Minsås.

Fylkesbiblioteket merker at kommunesammenslåingene setter bibliotekene i tidsklemma.

– Vi har vært nødt til å tenke over hvordan vi jobber, særlig i forhold til kompetanseprogrammet vårt og biblioteksjefmøtene. Vi prøver å putte flere fagtema inn i hver samling og effektivisere antall samlinger, sånn at flere skal ha mulighet til å delta. Inntil videre har vi tatt det grepet at vi ikke lenger har heldags biblioteksjefmøter, men tar én bolk biblioteksjefmøte først og Lederforum etterpå, forklarer Minsås og Jakobsen.

Revitalisering med nye oppgaver

– Hva blir følgen av kommunereformen for bibliotektilbudet ute i distriktene?

– Jeg tror det foreløpig vil virke revitaliserende. Flere av bibliotekene i Vestfold har rukket å gjøre seg bemerket som viktige samfunnsinstitusjoner, som kan brukes til mer enn det man tradisjonelt forbinder med bibliotek. Og alt tyder på at de vil bli tillagt nye oppgaver – det ser vi for eksempel i Andebu og Stokke, at servicefunksjoner knyttet til det offentlige kanskje legges dit, sier Minsås.

Hun forteller at signalene fra bibliotekene også ellers i fylket er at de akter å være på tilbudssida når det kommer til oppgaver som måtte tilkomme som følge av sammenslåing, omstrukturering og effektivisering i kommunene.

– De ser at flere oppgaver som tilligger andre instanser i dag, like naturlig kan legges til et bibliotek. Utfordringen vil imidlertid være å få mer ut av krone bevilget, og da må man ha vurdert hva hver bibliotekenhet skal prioritere, sier Minsås.

Det synes å være et godt argument for å styrke og ivareta bibliotekene som møtesteder, at kommunereformen for mange lokalsamfunn kan bety at biblioteket blir den eneste offentlige tjenesten igjen på stedet. Likevel er ikke dette noen garanti for at tilbudet består eller ikke endres i lengden. I Danmark har kommunereformen fått skylden for nedleggelsen av mange bibliotek, og også i Norge var det mange som uttrykte frykt for bibliotekdød da kommunereformen ble igangsatt i 2014.

– Generelt gir kommunereformen mulighet til å vurdere bibliotekets plassering, om det er god nok infrastruktur og hvor det er tett nok bebygd til å legitimere at man kan bygge opp eventueltt opprettholde et sånt tjenestetilbud, sier Minsås.

– Men så langt ser det bra ut i Vestfold, og jeg håper så klart det ikke blir noen reduksjon her, sier Jakobsen, som legger til at det selvsagt ikke er mulig å spå hva som skjer videre og hvilke økonomiske situasjoner som blir gjeldende.

Utvikling mot betjeningsløst

– Vi ser også, ikke bare i Vestfold, men i hele Norden, at det går mot betjeningsløse bibliotek, altså at man finner tekniske løsninger som opprettholder et tilbud, men at man kanskje ikke klarer å holde biblioteket betjent like mye som før, sier Minsås.

– Men klarer man da å ivareta møtestedfunksjonen like godt?

– Nei, men det er en vurdering hvordan man velger å bruke biblioteket, sier Minsås.

Jakobsen legger til:

– Jeg tenker det er viktig og flott at man nå kan etablere meråpne bibliotek, at man får et ubetjent tilbud i tillegg til et betjent. Vi ser at det er flere meråpne bibliotek på vei, blant annet i nye Sandefjord, og det tror jeg er veldig bra. Og når det gjelder det med revitalisering etter kommunereformen, tror jeg den nye bibliotekloven vil være til god hjelp for bibliotekene, sier hun.

I den nye loven fremheves bibliotekenes rolle som ”møteplass og arena for offentlig debatt”.

– I Vestfold har det vært jobbet mye med litteraturhusbibliotekene, og man har styrka arrangementsfunksjonen- og kompetansen. Det skjer masse der ute nå, og jeg tenker det viser at biblioteket kan gjøre en forskjell og ha en viktig betydning i lokalsamfunnet.

Ulike regionpartnere

Det er ingen avstander å snakke om i folketette Vestfold på bare 2.200 kvadratkilometer. Kartet endrer seg dramatisk fra 2020: Regionpartneren Telemark er syv ganger større (15.300 kvadratkilometer), men har færre innbyggere. Folketettheten er bare én tiendedel så høy som i Vestfold. Nå skyter arbeidet med sammenslåingen fart, og Fylkesbiblioteket har blikket løftet.

– Det blir en spennende utfordring for oss på regionalt nivå, med et langt større geografisk landskap og lengre avstander, sier Minsås, som kan fortelle at samarbeidet med fylkesbiblioteket i Telemark allerede er godt etablert.

Ny region
NY REGION: Store Telemark og lille Vestfold blir trolig én region fra 2020. (Kart fra Kartverket.)

Må finne sin rolle i den nye regionen

– Det blir veldig spennende å samarbeide, særlig med bibliotekene i Grenlandsområdet, som allerede ytrer ønsker om samarbeid med Vestfold, fellesmøter og felles kompetansetilbud. De ser at de både størrelsesmessig og ellers har mye felles med de store bybibliotekene i Vestfold, og det er en positiv holdning som jeg tror er gjensidig, sier Minsås.

– Dette er samarbeid som kan bli skikkeligkraftfullt, sier Jakobsen.

– Men da er det viktig at bibliotekene i Vestfold har tatt en diskusjon på hva slags rolle de ser for seg å ha, ikke bare i sin egen kommune, men i den nye regionen. Det er mange som vil se seg selv som naturlige lokomotiv her. Og Sandefjord har en sånn størrelse, at det bør de gjøre. Nå gjelder det å fange signalene, ikke stagnere og være fornøyd med sånn som man har det, slår Minsås fast.

Finner Sandefjord mereffekten?

Er det ellers noe dere vil si til bibliotekene i nye Sandefjord?

– Prosjektet 1+1+1 er spennende for oss å følge med på, sier Jakobsen.

– For å se om dere finner mereffekten! Det er jo allerede annonsert at dere forventer økt åpningstid – og det forventer vi også, sier Minsås.

–  Det å trekke ut lærdommen av prosessene og se på overføringsverdien for andre, blir veldig interessant, sier Jakobsen.

– Tenk helhetlig! Ikke bli isolert og «seg selv nok» i hver enhet. For gjennom det store fellesskapet kan vi få ryddet plass til enda mer publikumsrettet virksomhet, sier Minsås.

– Og lykke til! Det er jo en del som gjenstår enda, sier Jakobsen.

Én tanke på “– Sandefjord må løfte blikket”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s