Temperaturmåling i Andebu

Hvordan oppleves sammenslåingsprosessen blant de ansatte på Andebu bibliotek?

Reklamer

Sammenslåingsprosessen berører mange ulike mennesker med forskjellige ståsteder og forventninger, som har hatt ulike erfaringer og opplevelser av den. Sasbib-bloggen har prøvd å ta temperaturen på sammenslåingen, slik den oppleves akkurat nå på de tre enhetene. Tidligere i vinter har vi snakket med de ansatte på bibliotekene i Sandefjord og Stokke. Nå avslutter vi runden med to intervjuer av ansatte på Andebu bibliotek.

_DSC0035

Med bare 2,12 årsverk fordelt på fire stillinger er Andebu bibliotek den klart minste bibliotekenheten i nye Sandefjord kommune. Det har gjort den sårbar i sammenslåingsprosessen, mener Hanne Møyland, som med sin halve stilling har ansvar for hele voksenavdelingen.

 Uforutsigbart og sårbart

– Arbeidshverdagen er blitt langt mer uforutsigbar. Jørgen er mye borte i forbindelse med prosessen, og det er naturlig og forståelig. Men fordi vi er så få, blir sårbarheten fort merkbar, sier Hanne.

Det er bare enhetsleder Jørgen Hovde som har 100% stilling. De resterende 1,12 årsverkene er fordelt på tre mindre stillinger.

– Hvis det i tillegg er fravær på grunn av sykdom, blir det lett at alt kollapser fordi vi ikke har flere å spille på. Det er også et problem at informasjon og beskjeder ikke når fram.

Men signalene er at biblioteket, til tross for planer om utvidede åpningstider, ikke kan regne med noen økning i bemanningen, konstaterer Hanne.

– Vi ønsker virkelig å yte god service og gi brukerne våre et godt tilbud, men det skal holde hardt når jeg vet hvor sårbare vi er fra før…! Vi har et veldrevet bibliotek som vi er stolte av, og vi får til mye her, med arrangement og formidling i tillegg til den grunnleggende bibliotekdriften. Men som det er nå, avhenger alt for mye av samvittighet og lojalitet.

Nye IT-løsninger

Overgangen til nytt e-post- og IT-system har ikke gått helt smertefritt.

– Da vi kom på jobb i januar, var det gamle systemet kuttet. Det var dramatisk at det gamle døde før det nye fungerte som det skulle. Og fortsatt svever mye. Mange brukere har vært vant til å kontakte oss på e-post som vi leser i skranken, men den kontoen har vi fortsatt ikke tilgang til, sier Hanne, som er spent på hvordan det går når biblioteket i løpet av året skifter ut Mikromarc med Bibliofil.

– Før det gamle systemet kuttes, må det nye fungere akkurat som det skal. Håper vi får litt tid til å jobbe med dette, før det settes i verk! Jeg vet at de som alltid har brukt Bibliofil liker det veldig godt. Samtidig har jeg inntrykk av at overgangen kan være vrien for folk som har vært vant til andre system, så jeg er spent på hvordan det blir.

Feil bibliotek

Det skjer også en gang i blant at telefoner som egentlig skal til Sandefjord bibliotek settes over feil, men akkurat den er det lettere å ta med humør. Hanne forteller:

– For noen dager siden hadde jeg en lengre samtale med en låner, som skulle ha noen bøker. Jeg lette dem fram og ringte tilbake, og da spurte hun om hun skulle gå opp trappa for å hente dem. Opp trappa? Vi ligger jo fortsatt i første etasje, svarte jeg, her kommer man ikke lenger opp enn over dørstokken. Ja, men sist hadde hun jo vært i andre etasje og funnet bøker, sa hun forvirret. Og først da skjønte jeg at hun trodde hun snakket med biblioteket i Sandefjord…

Ser fordelene

Men når alt dette er sagt, er hun ikke negativ til sammenslåingen i seg selv, og hun tror biblioteket i lengden kan komme styrket ut av prosessen.

– Det er positivt at omfordelingen av ansvarsområder ser ut til å kunne frigjøre litt ressurser, og jeg ser dette gir mange muligheter rundt arrangement, for eksempel. Det ligger et stort potensial for gode samarbeid i det at vi er blitt del av en mer robust kommune, med større krefter. Samtidig forsvinner ikke de geografiske avstandene mellom enhetene. Hvis vi trenger en bok fra Sandefjord, vil den fremdeles befinne seg i Sandefjord, selv om vi får felles katalog. Men alt i alt ser jeg et lite lys i tunnelen, avslutter Hanne.

_DSC0044

Hege Marie Strand har ansvar for hele barne- og ungdomsavdelingen og driver i tillegg hektisk formidlingsaktivitet mot skoler og barnehager. Alt dette på en halv stilling. Også hun har erfart at sammenslåingsprosessen gjør det vanskeligere å strekke til.

Må prioritere annerledes

– Sammenslåingsprosessen har generert en masse møter, noe som fører til mye fravær. Jeg blir i stor grad nødt til å legge bort egne oppgaver, siden skranketurnusen ikke går opp. Det blir nødvendig å prioritere annerledes, og jeg har måttet venne meg til å være litt farløs, sier Hege.

Hun legger til med et lurt smil:

– Jørgen er kanskje litt ung til å være faren min, men han er nå det på jobb, da. Det blir dobbelt opp – det er mye nytt og mye en lurer på, men han som jeg må spørre, han er ikke her.

Tror på de langsiktige målene

Av konkrete endringer i arbeidshverdagen nevner hun også nye e-postadresser og utvidet ansvar for fakturabehandling.

– Jeg har ikke skjønt helt hva vi egentlig skal gjøre, men det ordner seg etter hvert. Litt kaos er det nå i overgangsfasen, men det må man regne med, sier Hege, som understreker at hun har troen på de langsiktige målene i prosessen og ser fordelene med den effektiviseringen sammenslåingen åpner for.

– Men når det kommer til hvordan selve prosessen er gjennomført, sitter jeg igjen med en følelse av at mye kunne vært gjort ryddigere og bedre.

Fragmentert etter fellesmøtet

Joda, det startet bra med fellesmøtet i Sandefjord. Det satte satte hun pris på og fant informativt og nyttig.

– Men alt har føltes mer fragmentert etter det. Prosessen går sin gang, men jeg vet ikke så mye om den – jeg forholder meg bare til det som dukker opp, sier Hege.

En del har hun fått innblikk i ved å lese bloggen.

– Det er et godt tips – les bloggen. Men når det er sagt, er det ikke så lett å finne relevant informasjon der. Det blir mange referater med masse ikke så relevante detaljer og lange intervjuer. Kanskje hadde det vært en idé å samle det som vedtas i en lettere tilgjengelig oppsummering, foreslår hun.

Hvor skal ballen spilles?

Hege savner også åpenhet og mulighet til delaktighet i det hun kaller «de store spørsmålene»:

– Jeg tenker på lokalitetene i forhold til servicetorget, og det at vi har vokst ut av de lokalene vi har. Her snakkes det om åpne prosesser, men de oppleves som lukket. Vi har ikke stort mer enn rykter å forholde oss til, og jeg er bekymret for at vi til slutt vil få tredd nedover hodet en lite optimal løsning, forklarer hun.

– Jo, vi oppfordres til å komme med innspill, men det er vanskelig når man ikke vet hva man skal komme med innspill på. Vi vet ikke om ballen skal spilles på fotball- eller håndballbanen. Jeg etterlyser flere konkrete og spissede problemstillinger!

Engasjement er ikke negativitet

Til slutt vil hun oppfordre til takhøyde for fri og engasjert diskusjon rundt prosessen.

– Det er viktig å påpeke at at det må være lov å stille spørsmål rundt prosessen, uten å bli beskyldt for å være negativ. Det er de gode spørsmålene som utløser de beste løsningene. Engasjement er ikke negativitet. Jeg merker jeg ofte blir mistolket der, legger hun til og ler.

– Men jeg har da absolutt fått sagt mitt. Jeg vet bare ikke hvor mange som har hørt meg, her inne på kontoret over pulten min. Bortsett fra Hanne, da!

Én tanke om “Temperaturmåling i Andebu”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s