Temperaturmåling i Sandefjord

Hvordan oppleves sammenslåingsprosessen blant de ansatte på den største av bibliotekenhetene i nye Sandefjord kommune?

Reklamer

Nye Sandefjord er et faktum, og selv om mye gjenstår og 2017 er blitt erklært som et overgangsår, har prosessen med sammenslåing mellom bibliotekene i kommunen pågått en god stund. I løpet av denne tiden har den berørt mange ulike mennesker med forskjellige ståsteder og forventninger, som har hatt ulike erfaringer og opplevelser av den. Sasbib-bloggen har forsøkt å ta temperaturen på sammenslåingen, slik den oppleves akkurat nå på de tre enhetene. Først ut er Sandefjord bibliotek. I uformelle samtaler med fem av de ansatte har vi snakket både fokusert og springende, alvorlig og løst og lett, rundt spørsmål som: «Hvordan har sammenslåingen påvirket din arbeidshverdag?» «Hvilke følger og muligheter tror du sammenslåingen vil føre med seg i det lange løp?» Og «hvordan har du opplevd selve prosessen? Er det noe du har savnet?»

_dsc0013
Veslemøy Grinde (t.v.) og Chantal Søgaard jobber i skranken denne dagen.

Rett innenfor skranken møter vi Chantal Søgaard og Veslemøy Grinde. Akkurat nå står Veslemøy med en bunke høyst analoge bøker i hendene, men som bibliotekets ansvarlige for bibliotek- og IT-systemer, er det det digitale som preger hennes forhold til sammenslåingsprosessen.

– I all hovedsak synes jeg ikke sammenslåingen har påvirket hverdagen min på biblioteket så veldig, men vi er jo tidlig i 2017 enda, så… Og når det gjelder system, er det mye som skal skje, sier Veslemøy.

Som medlem i arbeidsgruppa for system, er hun med på å planlegge overgangen til et felles biblioteksystem for alle tre enhetene. Dette innebærer at Stokke og Andebu skal bytte fra Mikromarc til Bibliofil.

– Men det blir endringer for oss i Sandefjord også. Det er forskjell på å være alene og på å skulle dele systemet med to andre bibliotek. Så også vi kommer til å måtte tilpasse oss og lære en del nytt. Det er ikke alt alle her kommer til å merke like godt – men det kommer jeg til å gjøre, legger hun til.

Ellers betegner hun selve prosessen som «grei nok, fra mitt ståsted», men påpeker at de organisatoriske endringene har virket inn på hverdagen for de ansatte på voksenavdelingen. Tidligere biblioteksjef Hans Gjerløw har gått til seksjon kultur, og Anette Østad er blitt enhetsleder for hele biblioteket i tillegg til avdelingsleder for voksenavdelingen.

– Det gjør at det føles som vi har mindre ressurser. Vi har mistet henne oppover og fått en litt mer presset arbeidshverdag, forklarer Veslemøy.

Hva fremtiden angår, er hun optimistisk, men bittelitt avventende.

– Det er en fordel med et større fagmiljø, og jeg håper samarbeidet kan gi stordriftsfordeler og en mer effektiv oppgavefordeling. Men det gjenstår å se akkurat hva vi får til. Ellers har det vært veldig positivt og hyggelig å bli kjent med alle dem som jobber i Stokke og Andebu, og jeg håper vi får ha mer med dem å gjøre etter hvert.

_dsc0041
Kjersti Gulli Lunde hersker over ungdomsavdelingen på Sandefjord bibliotek.

Lenger inn i bibliotekets første etasje, bak de velfylte hyllene med science fiction og fantasy, møter vi Kjersti Gulli Lunde, midt i hennes eget rike: ungdomsavdelingen. Hun håper veldig å få til et samarbeid på tvers av enhetene om formidling av ungdomslitteratur. Men hvor stor hindring vil egentlig den geografiske avstanden være?

– Hvordan sammenslåingen har påvirket min hverdag? Foreløpig svært lite, føler jeg, sier Kjersti. Nå for tiden, når hun jobber utover mot andre bibliotek, er det gjennom prosjektet Pusterommet. Og der er ikke bibliotekene i Stokke og Andebu med.

– Men det hadde vært så gøy å få til et samarbeid mellom bibliotekenhetene i Sandefjord om et opplegg rettet mot ungdom, slår hun fast.

Kjersti har savnet flere å spille på.

– Jeg er så nysgjerrig på hvordan andre gjør det når de reiser rundt og prater bøker. Hvordan de inviterer skoleklasser – og hvordan de inviterer seg selv til dem. Og det ville vært så motiverende og inspirerende å ha noen å snakke om ungdomsbøker med, også for å få tips – man rekker jo ikke lese alt selv, sier hun og finner formuleringen hun har lett etter:

– Et ambulerende bokprateteam – det er det vil skulle hatt!

Utfordringen kan ligge i de geografiske avstandene, er hun redd.

– Vi ligger relativt langt fra hverandre. Etter sammenslåingen skal vi liksom være ett bibliotek, men det kan lett bli så vi blir sittende på hver vår tue. Det kan gjøre det vanskeligere å få til et så tett samarbeid som en skulle ønske.

Kjersti forteller at hun gjerne skulle hatt en del mer informasjon underveis i prosessen.

– Men jeg har hatt inntrykk av at det er mye de rett over oss ikke har visst, de heller, og jeg forstår det er vanskelig å dele noe man ikke har.

_dsc0055
Inger Sofie Frog Austnes (t.v.) og Tale Bergan jobber i barneavdelingen.

I barneavdelingen i andre etasje får vi en prat med to bibliotekarer med en særs viktig jobb: Inger Sofie Frog Austnes og Tale Bergan arbeider med de fremtidige bibliotekbrukerne. De etterlyser flere felles informasjonsmøter, som samlingen i mai 2016, og lurer på hva det nye kommunestyret betyr for biblioteket.

– Jeg er mest opptatt av den daglige driften og dagen i dag, og kjenner ikke så voldsomt mye på det med sammenslåingen – selv om jeg har det i bakhodet, sier Inger Sofie.

– Ja, jeg føler kanskje vi ikke har merket så mye til det, istemmer Tale.

Men de tror det kan få positive følger i lengden. Gevinstene kan være så mange.

– Jeg håper det fører til bedre drift og bedre tilbud for brukerne, med felles arrangement og samarbeid på flere ulike områder, sier Tale.

– Ja, og så er det hyggelig at vi har fått flere kolleger å spille på. Hva med å ha felles inspirasjonsdager? foreslår Inger Sofie.

– Ja, det ville vært inspirerende, sier Tale.

Inger Sofie lufter én mulig bekymring for fremtiden:

– Vi vet egentlig ikke hvordan det nye kommunestyret vil prioritere biblioteket enda. Det ser bra ut nå, men hva vil de gjøre når det dukker opp noe, som gjør at det blir mindre penger og behov for besparelser?

Og selve prosessen så langt, hva tenker de om den? Er det noe de har savnet?

– Jeg føler ikke jeg vet så veldig mye om den… så kanskje mer informasjon? sier Tale.

– Ja, tiltredes, sier Inger Sofie.

– Men det informasjonsmøtet vi hadde i vår, var veldig bra – vi skulle hatt flere sånne! slår Tale fast.

_dsc0060
Vi prater med Jolanta Karpinska-Jørgensen på kontoret hennes.

Til slutt møter vi Jolanta Karpinska-Jørgensen over en kopp kaffe på hennes kontor. Hun er mest opptatt av mulighetene i sammenslåingen og håper man i lengden virkelig får dratt nytte av den nye bredden i de menneskelige ressursene.

– Dette er riktig spennende, nå er vi blitt flere! Med de to andre bibliotekene står vi bedre rustet og har mulighet til å utrette mye interessant sammen, sier Jolanta, som satte veldig pris på bli kjent-dagen tidligere i høst.

– Det er gøy og lærerikt å møte andre mennesker, å se hva de bringer med seg av nye impulser og innfallsvinkler. Jo flere vi er, jo mer sammensatte menneskelige ressurser har vi å bruke av, sier Jolanta. Hun nevner spesifikt innkjøp og arrangement som områder der hun tror man raskt kan finne gevinster i sammenslåingen.

– Vi skal lære av hverandre og finne gode måter å samarbeide på. Ved å fordele oppgaver kan vi få en mer effektiv bruk av ressursene fremover. Men brukerne skal ikke merke overgangen, annet enn ved en forbedring av tjenestene. Vi skal klare å styrke biblioteket som møtested, for det er først og fremst det vi er. Ikke minst for innvandrere.

Jolanta hadde tittel som sekretær under Gjerløw.

– Og med endringene i det organisatoriske ble også min plassering endret, men innholdet i arbeidshverdagen min er mye som det har vært. Jeg har fremdeles hovedansvar for innkjøp og faktura, og har vakter i alle avdelinger. Men organisatorisk er det jo en del endringer fra tidligere, med nye sjefer for både seksjon og enhet, sier Jolanta, som ikke kan peke på noe spesifikt hun har savnet under sammenslåingsprosessen. Det har vært greit med informasjon, synes hun.

– Og så setter jeg veldig pris på at vi har begynt med morgenmøte hver dag klokka 9, der vi tar opp dagsorden, får informasjon, fordeler oppgaver og finner løsninger ved sykdom. Det er noe jeg har savnet, sier Jolanta.

Én tanke på “Temperaturmåling i Sandefjord”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s