Intervju med Siri Fristad Mathisen

Sasbib-bloggen møtte delprosjektleder og kommunalsjef for kultur, friluftsliv og by- og stedsutvikling Siri Fristad Mathisen for en prat om fremtiden til bibliotekene i Sandefjord, Stokke og Andebu.02

Hvordan vil du beskrive bibliotekene i Sandefjord, Andebu og Stokke?

– Veldrevne. Viktige. De er sosiale møteplasser for alle grupper mennesker, med engasjerte ansatte.

Hva er ulikt? Og hva er likt?

– Det med størrelsen er åpenbart ulikt. Men det er mitt inntrykk at det følgende er det samme for alle tre: At de som jobber der drives av den samme holdningen om at de er til for brukerne. «Hva kan jeg gjøre for deg?» Det er utgangspunktet, og det er flott og helt riktig. Jeg ser at de ansatte er stolte av arbeidet sitt og over å kunne bidra til samfunnet, både med det faktiske tilbudet og gjennom selve idéen om at biblioteket er et sted alle kan komme til gratis, med rett til kunnskap uten at det koster og uten at det stilles krav. Annet enn at en ikke «herper» boka, da.

Hvordan ser et levedyktig og fremtidsrettet bibliotek i nye Sandefjord kommune ut?

– Biblioteket må evne å følge med på de behovene folk har, altså de utviklingstrendene vi ser. Det er til for befolkningen, ikke omvendt, og må endre seg med disse og være i takt med samfunnsutviklingen. Det er for eksempel ikke lenge siden det var «hysj» på biblioteket. Å være lydhør for signaler fra brukerne er helt avgjørende – men selvsagt må endringer skje i samhandling med de ansatte. Og det betyr ikke at man skal hoppe på alle trender bare fordi noe kan se artig ut. Det må være noe bestandig og «solid» over det. Samtidig som man endrer seg i takt med samfunnsutviklingen, må man huske å ta med videre det gamle som fungerer, sånn at man ikke «heller ut ungen med badevannet».

Mange ser ut til å være redde for at den rivende teknologiske utviklingen kan gjøre bibliotekene avleggs?

– For å ta en parallell: Kinoen er blitt spådd sin død mange ganger, når VHS kom, når DVD kom, men den lever videre – fordi det handler om den sosiale opplevelsen. Og selv om jeg er glad for at teknologien har gjort bøker tilgjengelig på andre måter, mener jeg vi fremdeles trenger den fysiske boka. For eksempel er jeg selv 60 år, og hvis jeg dør når jeg er 80, vil det fremdeles være 20 år der jeg leser fysiske bøker. Og jeg er ikke alene om å føle det sånn. Videre har jeg veldig tro på skjønnlitteraturen. Den gjør oss i bedre stand til å forstå samfunnet rundt oss, forstå andre mennesker og hvordan menneskelige relasjoner fungerer.

01

I forhandlingsutvalgets utredning heter det at «bibliotekene i Stokke, Andebu og Sandefjord ivaretas som samlingssted og kulturutvikler». Hva innebærer det egentlig å være en «kulturutvikler»?

– Bibliotekene skal jo være en sosial møteplass, der det skjer mer enn bare utlån av bøker og media. Det skal være en kulturinstitusjon som åpner for debatter, konserter, foredrag, kaffesmaking… bare fantasien setter grenser. Biblioteket er en smeltedigel for alt som er kultur! Og med det er biblioteket også et sted som skaper ringvirkninger. Det gjør folk mer kulturopptatt og kulturengasjert. Det er et sted en kommer til for bli inspirert til å gjøre noe mer.

Bibliotek er i nye Sandefjord er plassert under samme kommunalområde som by- og stedsutvikling, nærdemokrati og folkehelse. På hvilken måte kan eller bør biblioteket være en aktør i dette?

– Når det gjelder lokaldemokrati, er bibliotekene naturlige arenaer for debatter som angår nærmiljøene. En del dialog mellom folkevalgte og innbyggere kan også foregå på biblioteket.

Videre vet vi at sosiale møteplasser er viktige i et folkehelseperspektiv. Ensomheten er blitt en stor samfunnsutfordring. Og på biblioteket kan du komme uten at det kreves noe av deg. Her i Sandefjord har vi besøk av folk som sier det er bedre å være ensom sammen med andre enn å være ensom alene. Men det er også mulig å snakke med sidemannen, å skape relasjoner. Det er påvist at folk som deltar i kulturelle aktiviteter er ved bedre helse, både fysisk og psykisk. Vi er flokkdyr. De færreste velger å være alene.

Og, i forhold til by- og stedsutvikling, stedsattraktivitet henger sammen med så mye: God barnehage, god skole, fritidstilbud – den totale pakken. Og der er biblioteket en viktig aktør.

Det er også snakk om at de nye servicetorgene vil bli lagt til bibliotekene?

– Man ser for seg at det kan være naturlig å legge disse til bibliotekene, men det er ikke landa enda hvor servicetorgene skal ligge eller hvordan de skal organiseres, så det kan jeg ikke si noe om nå.

Hva veide tyngst når du skulle finne seksjonsleder bibliotek for nye Sandefjord?

– I bibliotekene i Sandefjord, Andebu og Stokke finnes det tung bibliotekfaglig kompetanse. Så når det gjaldt å finne en leder for seksjon bibliotek, var jeg ute etter en leder med de egenskapene jeg mener en leder skal ha, med interesse og engasjement for feltet. Jeg er veldig glad for at Bjarne Sætre tok på seg jobben. Han har jobbet med kultur i en «mannsalder», og gjennom sin stilling i Stokke kommune har han hatt ansvar for et middels stort bibliotek.  Samtidig har han kompetanse på arrangement av alle typer og i alle sjangere, og han har et veldig godt omdømme i Vestfolds kulturliv. Han har lang, tung erfaring, og jeg var aldri i tvil om at han ville være et godt valg.

Hva vil endre seg for brukerne av bibliotekene i Sandefjord, Stokke og Andebu i forbindelse med sammenslåingen?

– Vi skal opprettholde gode tjenester og fortsette å ha brukerne i sentrum for vår virksomhet. Og så håper vi tilbudet på sikt kan bli utvidet. Men økonomien i kommunene er anstrengt, og det setter tydelige rammer for vår utvikling. Det at vi kan se de tre bibliotekene under ett, kan ha noen synergier på kortere sikt, men det er for tidlig å si noe konkret.

Brukerne uttrykker bekymring for om de små bibliotekene vil bestå i det lange løp. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at politikerne mener bibliotekene er så viktige for lokalsamfunnene, at det er noe vi må fortsette med. Det handler om både lokal identitet og de sosiale møteplassene. I forhandlingsutvalgets utredning blir det slått fast at det skal være bemannede bibliotek i Andebu og Stokke, og politikerne har vært fremsynte når de er så tydelige med den bestillinga. Men det er jo de folkvalgte som setter rammene, og det er selvsagt umulig å vite hvor man er om fire eller åtte år fra nå. Men jeg opplever at bibliotekene har en så solid posisjon, at det ville overraske meg meget om det kommer endringer i overskuelig framtid.

Har du noen avsluttende ord til de ansatte på bibliotekene i Sandefjord, Andebu og Stokke?

– Jeg gleder meg til å få dette på plass. Jeg gleder meg til vi blir én stor, ny kommune! På sikt skal dette bli veldig positivt. Det er mange som sier til meg at det skal bli gøy å komme i et større fagmiljø og få flere kollegaer som steller med det samme. Selv om prosessen oppleves ulikt – noen synes det går for tregt og noen for raskt – opplever jeg masse entusiasme. Jeg er optimistisk og stolt, og jeg føler meg priviligert som får ta del i dette!

Reklamer

2 kommentarer om “Intervju med Siri Fristad Mathisen”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s